FoU

Se alle artikler

Måler fiskens reaksjon på ulike driftsbetingelser og håndteringssituasjoner

Internett under vann får fisken til å «snakke".

Selskapet Wsense har sitt utspring fra Sapienza universitet i Roma. Der utviklet professor Chiara Petrioli og hennes kolleger teknologi for undervannskommunikasjon. Tilfeldigheter gjorde at de italienske gründerne ble oppdaget av norske oppdrettere.

– Vi har internasjonale patenter på internett under vann. Teknologien gir sømløs informasjon mellom for eksempel undervannsroboter, dykkere og røktere på land, sier Petrioli, som er FoU-ansvarlig i Wsense, til Tekfisk.

Vil at fisken skal «snakke»

Egentlig hadde hun energibransjen i tankene da hun startet Wsense. Men nå har selskapet kontor i Bergen, er en del av klyngen NCE Seafood Innovation Cluster og har prosjekter på gang med Lerøy.

1d713e7d400bb013bf4305b4f87945e6 Her plasseres ulike sensorer i merden. De kan måle og sende fra seg informasjon i sanntid. Foto: Chiara Petrioli

– Vi har et stort prosjekt som heter «Fish talk to me», hvor formålet er å kunne måle fiskens reaksjon på ulike driftsbetingelser og håndteringssituasjoner på en mer direkte måte, sier teknisk sjef Harald Sveier i Lerøy.

Sjømatselskapet var på jakt etter et system for trådløst wi-fi under vann.

– Da fikk vi noen utfordringer, for det fantes ikke med mindre du hadde veldig lite data og veldig stort utstyr, sier Sveier.

Tester i merder

Men så ble de koblet til Wsense, som hadde utviklet en lite energikrevende metode for overføring av data trådløst under vann.

– Nå tester vi optimal undervannskommunikasjon for bruk i merd med den støyen man har og de avstandene man har, sier Sveier.

Teknologien fungerer slik at et nettverk av sendere under vann tar imot og sender informasjon. Siden informasjonen kan gå begge veier, kan en sensor omprogrammeres fra land, for eksempel.

e80db9ba2793e4dc8997ad72c6869e0c Sensorer og ulike systemer knyttes sammen med internett under vann. Foto: Chiara Petrioli

Tips fra en italiensk journalist

Den som fikk Wsense til Bergen, er Björgólfur Hávarðsson, FoU-sjef i NCE Seafood.

Han mener det ikke finnes noe tilsvarende tilgjengelig for oppdrettsnæringen i dag.

– Det finnes mange gode løsninger for trådløs informasjon, men denne går begge veier. Man kan snakke med sensoren, kalibrere den om og be den måle med en annen hastighet eller hyppighet. Det å kunne snakke med sensoren i sanntid er viktig, sier FoU-sjefen.

8944a7685323db12627b19475d93d09a Björgólfur Hávarðsson er FoU-ansvarlig i NCE Seafood Innovation Cluster. Foto: NCE Seafood Innovation Cluster

Han hørte om Wsense fra en italiensk journalist som var på besøk i Norge. Da han fikk vite at de hadde utviklet undervannsinternett, tok han raskt kontakt med selskapet.

– Etter at vi har truffet hverandre og diskutert masse de siste årene, fant de ut at Bergen og Norge er stedet å være for dem. De ble medlem av klyngen i forrige uke, sier Hávarðsson.

Muligheter for stordata

Chiara Petrioli viser til at det skjer en stor endring i norsk havbruksnæring nå, med mer bruk av teknologi og utstyr for å samle data. Diskusjonene gjennom Seafood Innovation Cluster har vært svært nyttige.

– Vi er blitt vist utfordringene til næringen og gitt muligheten til å presentere vår teknologi til viktige aktører. Disse møtene endte opp i piloter, så kontrakter og til åpningen av et selskap her, sier Petrioli.

Hun tror teknologien til Wsense gjør det enklere for oppdretterne å jobbe med store data som trengs for å oppdage risiko og kunne varsle hendelser.

– Det gjør det mulig å kontrollere i sanntid både det som er innenfor og utenfor merden: fra en robot til sensorer til fôrsystemet til lys, sier hun.

Hva er stress?

Utstyret til Wsense er testet i forsøksmerder hos Lerøy, både med og uten fisk.

– Foreløpig ser det veldig lovende ut, sier Sveier.

c8f7d8de0b3cef75daeb3f88346edbdc Harald Sveier, teknisk sjef i Lerøy. Foto: Kjersti Kvile

Målet er å ha en prototyp klar i løpet av ett års tid. Den skal gi pålitelige data fra frittsvømmende fisk i merden.

– Neste fase er å finne ut av hva tallene betyr. Vi jobber mye med fiskevelferd, og det er store utfordringer med å skille hva som er en naturlig reaksjon hos fisken og hva som er en unaturlig stressrelatert reaksjon, sier Sveier.

Bedre målinger

Dette skal Lerøy og Wsense jobbe videre med i et forskningsprosjekt som har fått 1 million euro i støtte av EU, sammen med Mekatronikk as og Universitetet i Bergen.

– Vi vil måle svømmehastighet, svømmedyp, pustefrekvens og kanskje hjertefrekvens hos hver enkelt fisk, sier Sveier.

Björgólfur Hávarðsson har tro på trådløse og fleksible teknologiplattformer.

– Jeg tror dette både kan gi enklere drift av anlegget, med mindre ledninger og mer fleksibilitet. I tillegg vil det legge til rette for gode miljømålinger og god kommunikasjon, og for at vi enklere kan få til andre typer målinger, sier han.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra Tekfisk: