Kommentarer

Se alle artikler

Kunnskap er ikke en dårlig ting

I et merkelig sammensurium av konspirasjoner og feilslutninger forklarer Norske Lakseelvers Erik Sterud hva som er galt med norsk oppdrettsforvaltning, skriver Jim-Roger Nordly i dette innlegget.

Leserinnlegg

Dette leserinnlegget er skrevet av Jim-Roger Nordly, eier og administrerende direktør i selskapet Pitancia som blant annet eier fiskehelseselskapet Stim.

Sterud har rett i at trafikklyssystemet er en ufullkommen konstruksjon. Den lener seg på en spinkel modellering av lusetrykket i ulike områder, som igjen baserer seg på teoretiske beregninger som har begrenset tilknytning til faktiske realiteter i fjordene.

Tillitskrise for oppdrettsforvaltningen

Les mer

De åpenbare vitenskapelige svakhetene ved systemet erkjennes av alle som kjenner det i detalj. Uenigheten har derfor i stor grad stått om det er riktig å innføre et system som har slike svakheter, og la dette bli det eneste styrende verktøy for regulering av norsk havbruksproduksjon.

Demoniserer oppdrettsnæringa

Systemet ble imidlertid innført, uten tvil hjulpet av politisk press og skremselspropaganda fra Norske Lakseelver og deres Norges Bondelag-finansierte «Lakselusa dreper»-kampanjer.

Norske Lakseelver har siden 2009 hatt som hovedfokus å demonisere oppdrettsnæringen. Ved å kultivere et nært forhold til Miljødirektoratet lyktes man med å få betydelig drahjelp i sitt politiske påvirkningsarbeid, og daværende leder Janne Sollie spilte en særlig stor rolle i skremselspropagandaen da hun blant mange andre utspill spådde at norsk havbruksnæringen ville utrydde villaksen innen 5-10 år.

Sammen lyktes elveeierne og Miljødirektoratet å sementere en «sannhet» om at det var full krise for villaksen og at lakselus og rømt oppdrettslaks var de største truslene. Dette kombinerte Norske Lakseelver med å gledesstrålende innby til fritidsfiske på den samme arten som man hevdet var truet med snarlig utryddelse.

Vil ikke Sterud vite?

Både oppdrettere og sentrale forskere og fagpersoner har påpekt de åpenbare feilene i Norske Lakseelvers foretrukne verdensbilde og resonnement, noe som uten unntak avfeies som drakoniske avledningsmanøvere fra rike og kyniske oppdrettsselskaper. Det er fordi Norske Lakseelver strengt tatt ikke er interessert i annen informasjon enn det de uten altfor store justeringer kan utnytte til å bekrefte sitt eget narrativ.

Derfor går Sterud kontant til angrep på arbeidet INAQ gjør med å undersøke når smolten går ut av elvene og hvor fort den går ut av fjordene. Sterud avfeier prosjektet som en strategi fra oppdrettsnæringen for å «sette forskere opp mot hverandre», når alle andre skjønner at dette vil være svært nyttig kunnskap for at man skal kunne si noe om risikoen for lusepåslag på utvandrende smolt. Mener Sterud virkelig at det er best å ikke vite noe om dette?

Ønsker best mulig faktagrunnlag

Det er ingenting mistenkelig ved at norske oppdrettere ønsker et best mulig faktagrunnlag for beslutninger som har stor betydning for både egen næring, og potensielt også for villaksen. Det er fullstendig logisk.

Det framstår som lettere paranoid når Sterud framholder endringen som ble gjort i ordlyden knyttet til grenseverdien for rødt lys i trafikklyssystemet, som at «NFD fintet ut Stortinget» og at dette var en viktig endring som ble lurt inn bakveien. Man byttet altså ut setningen «Rødt lys når ˃30 % av vill laksesmolt vil ha økt sannsynlighet for å dø pga. lakselus» med setningen «Rødt lys når ˃30 % av vill laksesmolt sannsynligvis vil dø pga. lakselus».

Hva er forskjellen? Om noe, så er den valgte setningen i enda mindre grad mulig å rettferdiggjøre med modelleringsverktøyet trafikklyssystemet bygger på. Det burde med andre ord være midt i blinken for Sterud og Norske Lakseelver.

Fiskeriministeren må få vurdere selv

Sterud er videre redd for at Fiskeriminister Harald Tom Nesvik vil få for stort «personlig handlingsrom» til å selv avgjøre fargeleggingen i rød-gule situasjoner. Dette fordi departementet vil motta sine råd fra ledende forskere og vitenskapsfolk i stedet for byråkratene i Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet. Sistnevnte er ifølge Sterud mye flinkere til å «fortelle Nesvik hva han bør gjøre».

Poenget med å ha en Fiskeriminister er ikke at han skal gjøre som han får beskjed om. Han skal strengt tatt gjøre en vurdering selv, basert på beste tilgjengelige kunnskap. Det må han nesten få lov til.

Blir gjerne evaluert

Et hovedpoeng for Sterud synes å være at trafikklyssystemet bør inneholde flere miljøindikatorer enn lakselus, for å «sikre en reell evaluering av oppdrettsindustriens påvirkning på miljøet».

Ingen i oppdrettsnæringen har noe imot å bli evaluert. Om dette legges inn i trafikklyssystemet eller ikke blir næringen allerede evaluert på alle mulige miljøindikatorer, hvilket jo er bra.

Det er jo ikke slik at det ikke finnes regler, retningslinjer og grenseverdier på annet enn lakselus. Om bunnforholdene under en lokalitet har dårlige, så brakklegges lokaliteten etter endt produksjonssyklus.

Har malt seg inn i et hjørne

Erik Steruds jobb er å arbeide for at norske elveeiere skal tjene mest mulig penger på salg av fiskekort. For å få til det må villaksbestanden være størst mulig. Men Norske Lakseelver har malt seg inn i et hjørne, der fokuset på reelle utfordringer for villaksen, som overfiske, Gyrodactylus salaris og påfølgenede giftbehandlinger i elvene, næringstilgangen i havet og fysiske inngrep i elvene, forvitrer.

I iveren etter å opprettholde historien sin om fiskeoppdrett som villaksens største problem, er man villig til takke nei til ny kunnskap som kan bidra til at vi forstår sammenhengene og villaksens utfordringer bedre enn man gjør i dag. Det er synd.

Hvem finansierer Norske Lakseelver?

Norske Lakseelver har i løpet av få år gått fra to til syv ansatte, og aktiviteten gires stadig opp med politisk lobbyvirksomhet og skremmekampanjer. Hvem som betaler for dette er det ikke så lett å få øye på, for Norske Lakseelver takker høflig nei på forespørselen vår om en oversikt over donasjonene til organisasjonen.

Historisk sett har imidlertid Norske Lakseelver vært å anse nærmest som et underbruk av Norges Bondelag, og for få år siden var dette lett å se det igjen i regnskaper tilgjengelige på nett. Dette er nå blitt informasjon Norske Lakseelver ikke vil dele med offentligheten. Jeg føler meg imidlertid relativt trygg på at Norges Bondelag fortsatt har åpne pengekraner inn i organisasjonen som de før øvrig deler adresse med i Landbrukets Hus i Oslo.

Konspirasjonsteori

Det er mulig jeg er inspirert av Erik Steruds hang til konspiratorisk tenkning, men bondelagets engasjement i en organisasjon hvis viktigste oppgave synes å være motarbeiding av norsk havbruk, er et såpass stort mysterium for meg at jeg har utviklet min egen lille «konspirasjonsteori».

Norsk landbruk står i dag og faller på opprettholdelse av importvernet mot billige landbruksprodukter fra utlandet. Og i en verden av internasjonale handelsavtaler får man ikke slike ting gratis. Motytelsen er blant annet en tollsats på bearbeidede lakseprodukter fra Norge, hvilket i dag gjør at EU har fått 30.000 arbeidsplasser innen bearbeiding av norsk laks i gave.

I et slikt perspektiv vil en videre vekst i norsk havbruksnæring gjøre at verdien av å opprettholde importvernet på landbruksprodukter blir lavere for norske politikere, noe Norges Bondelag er svært lite interessert i. Da kan det være greit å ha en liten propagandaavdeling på nabokontoret som tar seg av drittpakkene man selv ikke føler seg komfortabel med å sende ut.

Norsk havbruk vil norsk jordbruk vel, vil elveeierne vel og vil villaksen vel. Vi hører hjemme i distriktene alle sammen, og deler et felles ansvar for å forvalte naturen på en god og bærekraftig måte. Da hadde det vært fint om vi kunne enes om at kunnskap er et gode, og at bevisst feilinformasjon og kultivering av fiendebilder er en strategi til syvende og sist ingen tjener på.