Kommentarer

Se alle artikler

Hvorfor skyte budbringeren Nordly?

Norske Lakseelvers kronikk om oppdrettsforvaltningen møtes med angrep på vår organisasjon og ikke våre argumenter. Vi trodde egentlig vi var kommet lenger i oppdrettsdebatten, skriver Erik Sterud og Pål Mugaas i Norske Lakseelver

Kronikk

Dette innlegget er skrevet av Erik Sterud og Pål Mugaas i Norske Lakseelver.

Kunnskap er ikke en dårlig ting

Les mer

Tillitskrise for oppdrettsforvaltningen

Les mer

Jim-Roger Nordly deler ikke Norske Lakseelvers ønsker for en revisjon av trafikklyssystemet. Han mener vår forståelse av både oppdrettsforvaltningen og villaksens situasjon lider under «et sammensurium av konspirasjoner og feilslutninger», fornøyelig nok uten å ha mye annet å bringe til torgs enn egne konspirasjonsteorier som skal underbygge påstanden.

Vi lar imidlertid konspirasjonsteoriene ligge i denne runden, og konsentrerer oss om noen av Nordlys påstander og meninger.

Et demonisk verdensbilde?

Nordly mener Norske lakseelver demoniserer oppdrettsnæringa, kommer med skremselspropaganda og har vårt eget verdensbilde. Et verdensbilde som attpåtil sentrale forskere og fagpersoner skal ha «påpekt åpenbare feil i». Han hevder at «sannheten» om at det er full krise for villaksen og at lakselus og rømt oppdrettslaks er de største truslene, er sementert av Norske Lakseelver sammen med Miljødirektoratet.

Hvor tar han det fra? Faktum er vi forholder oss til helt sentrale publikasjoner som omtaler trusselbildet mot villaksen. Blant disse finner vi Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings (VRL) årlige statusrapport, der villaksens største utfordringer evalueres hvert eneste år. I siste årsrapport står det bl.a.:

Mengden villaks er redusert, og antallet laks som kommer fra havet er mer enn halvert de siste tretti årene.

Om de største truslene sier VRL:

Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaksen.

Nordly hevder på sin side at de reelle utfordringer for villaksen er overfiske, Gyrodactylus salaris og påfølgende giftbehandlinger i elvene, næringstilgangen i havet og fysiske inngrep i elvene. Hvilke forskningsresultater hviler dette på? I VRLs statusrapport for 2018 vises en enkel figur over bidragene til bestandsreduksjon hos norske villaksbestander (se graf øverst i artikkelen),

Ja, vi jobber målrettet

Oppdrettsindustriens negative påvirkning er altså ikke noe Norske Lakseelver har funnet på. Som en liten næringsorganisasjon må vi rette innsatsen mot stedet hvor skoen trykker hardest. Derfor jobber vi for en miljøbasert oppdrettsforvaltning og for en overgang til miljøvennlig oppdrettsteknologi, gjennom strenge funksjonskrav om nullutslipp av lus, fisk og utnyttbare ressurser.

Vi jobber også hardt for å få regulantene til å tenke mer laks og mer miljø nå som mange kraftkonsesjoner skal reforhandles og revideres. Disse påvirkningsfaktorene står per i dag for 75 % av villaksens utfordringer.

Å rette innsatsen mot næringstilgangen i havet, ville jo vært litt meningsløst. Overfiske, som Nordly trekker fram, bekjemper elveeiere og sportsfiskere gjennom strenge restriksjoner og kvoter. Igjen forholder vi oss til forskernes beregnede gytebestandsmål og anbefalte høstingsnivå. I den tidligere refererte statusrapporten for våre villaksbestander, beskrives overbeskatning som et svært lite problem. Her er Tanaelva et viktig unntak (rettighetshaverne er til orientering ikke medlem av Norske Lakseelver).

Poenget er: Vi er altså ikke selv kunnskapsleverandører, men forholder oss til publisert forskning og retter innsatsen deretter. Derfor er det feil å påstå at Norske Lakseelver angriper arbeidet til konsulentselskapet INAQ og helst ikke vil ha kunnskap om utvandrende smolt. Det vi påpekte i vår kronikk, var oppdrettsindustriens innsalg av INAQs resultater på Arendalsuka.

Vi har aldri hørt INAQ betvile sammenhengen mellom lus i oppdrettsmerdene og dødelighet hos villaks. Vi har heller aldri hørt INAQ hevde at ekspertgruppen for lakselus sine estimater for lakselusindusert smoltdødelighet langs norskekysten er fattet på feil faglig grunnlag.

Men i en reklame for Lingalaks sitt arendalsarrangement ble sammenhengen mellom lus i oppdrett og lus på villfisk omtalt som en hypotese som nå står for fall. En omtale som for øvrig senere ble slettet, men som Nordly selv bringer til torgs når han hevder at modelleringen av lusepresset er spinkel og basert på teori som er lite forankret i faktiske realiteter. Dette er kort og godt feil.

Luseovervåkningen og beregningen av luseindusert smoltdød utføres av Havforskningsinstituttet, NINA og Veterinærinstituttet. Vi har tillit til at disse institusjonene bruker den til enhver tid beste informasjonen om faktiske realiteter som grunnlag for sine feltaktiviteter og modelleringer. Her inngår selvfølgelig også vitenskapelige og anerkjente publiserte data fra andre forsknings- og/eller konsulentfirmaer. INAQ inkludert.

Et lite kurs i samfunnsstyring

Også var det med den vanskelige parlamentarismen da. Nordly mener at «poenget med å ha en fiskeriminister er ikke at han skal gjøre som han får beskjed om. Han skal strengt tatt gjøre en vurdering selv, basert på beste tilgjengelige kunnskap».

Det er selvfølgelig lov å mene at det burde være slik, men i et parlamentarisk demokrati som Norge faktisk er, så er det ikke slik. Kongens menn og kvinner i regjeringen, fiskeri- og sjømatministeren inkludert, skal gjøre som han/hun får beskjed om, ved å gjennomføre den politikken Stortinget har bestemt. Dette kan man like eller mislike, men slik fungerer den norske parlamentarismen. Vi har til og med et eget organ, Riksrevisjonen, som undersøker om ministre gjør som de får beskjed om. Hvis ikke vanker det kjeft, slik fiskeriministeren fikk i 2012: «Riksrevisjonen er av den oppfatning at de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen er blitt så vidt omfattende at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt».

Til å hjelpe seg med å gjennomføre Stortingets vedtatte politikk har fiskeri- og sjømatministeren en rekke forvaltningsinstitusjoner. Fiskeridirektoratet (forvalter av akvakulturloven), Mattilsynet (forvalter av dyrevelferdsloven) og Miljødirektoratet (forvalter av lakseloven og naturmangfoldloven) er de viktigste. Vi kan slå fast at ved å ikke bruke forvaltningen som rådgivere i trafikklyssammenheng, bryter man med en vanlig, og etter vår oppfatning fornuftig praksis.

Selv om vi mang en gang har ønsket oss tydelige(re) forskere, er det et fornuftig prinsipp at forskere ikke skal være forvaltere. Ved å flytte rådgiverrollen fra tre store forvaltningsinstitusjoner til tre enkeltpersoner fra forskningsinstitusjonene som også leverer kunnskapen, så har man lagt et altfor stort ansvar både på disse og på fiskeri- og sjømatministeren.

Til slutt. Om Nordly mener at vi er motstandere av oppdrett, ber vi ham lese vårt innlegg i Fiskeribladet.