Kommentarer

Se alle artikler

Havbruk til havs

Vi trenger å bygge kunnskap basert på faktiske erfaringer med offshore produksjon av laks, skriver Ragnar Tveterås i denne kronikken.

Kronikk

Denne kronikken er skrevet av Ragnar Tveterås, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger.

Kronikken stod først på trykk i Fiskeribladet 23. september 2019.

Fram til i dag har oppdrett av laks foregått innaskjærs, innenfor den såkalte grunnlinjen. For havbruksnæringen gir havområdene utaskjærs et svært potensial for bærekraftig vekst. Samtidig må næringen erverve seg mye ny kunnskap og innovere på en rekke områder før den kan produsere laks i stor skala utaskjærs.

For å forstå muligheten er det nyttig å påpeke at sjøområdene innenfor grunnlinjen, hvor man i dag driver lakseoppdrett, er på 89.091 km². Den økonomiske sonen knyttet til fastlandet er på hele 878.575 km², altså nesten ti ganger så stort. I prinsippet, dersom laksen finner seg til rette offshore, muliggjør de enorme havområdene en produksjon i million tonn klassen med et begrenset smittepress.

Dyktige fagfolk i statsforvaltningen har analysert viktige forhold i rapporten «Havbruk til havs». Dette omfatter lover og regler, miljø, fiskehelse, finansiering m.m. Videre skisserer de reguleringer og andre tiltak som kan muliggjøre havbruk utaskjærs. Hvis man skal trekke historiske paralleller så kan denne påbegynte prosessen sammenlignes med det viktige arbeidet statlige byråkrater gjorde for å legge til rette for petroleumsutvinning på norsk sokkel på 1960–70 tallet. De offentlige rammebetingelsene ble helt avgjørende for verdiskapingen og skatteinntektene som «oljå» har gitt Norge.

Det vi først og fremst trenger nå er å bygge kunnskap basert på faktiske erfaringer med offshore produksjon av laks. Vi har behov for å systematisk dokumentere alle faser i produksjonen, laksens helse og velferd, miljøeffekter og funksjonaliteten til ulike teknologier. Modeller og simuleringer på datamaskiner kan ikke gi oss tilstrekkelig kunnskap. Vi trenger å åpne opp pilot områder som gjør det mulig for selskaper med ulike teknologiske konsepter å teste og dokumentere løsningene. Samfunnet kan tjene på et større mangfold av konsepter ut over de selskaper som har fått utviklingstillatelser per i dag.

"Vi har behov for å systematisk dokumentere alle faser i produksjonen, laksens helse og velferd, miljøeffekter og funksjonaliteten til ulike teknologier. Modeller og simuleringer på datamaskiner kan ikke gi oss tilstrekkelig kunnskap"

Det kommer til å være store investeringer og høye produksjonskostnader for utaskjærs prosjekter i pilot fasen, og den økonomiske risikoen vil være betydelig. Selskapene må også pålegges ekstraordinære kostnader gjennom tilrettelegging for dokumentasjon og analyser av forskere.

Det kan derfor være urimelig at selskapene skal betale for pilotlisenser utaskjærs. På den andre siden bør kanskje ikke gulroten være lisenser som kan konverteres til konvensjonell innaskjærs bruk, slik som utviklingstillatelser gir mulighet for. Det primære økonomiske motivet må være å få til lønnsom og bærekraftig produksjon offshore, ikke økt produksjonskapasitet innaskjærs. Nå trenger samfunnet å utvikle et sett av riktig balanserte incentiver for økonomisk risikable offshore innovasjonsprosjekter, som også sikrer at disse prosjektene produserer maksimalt med kunnskap som deles med samfunnet.