Kommentarer

Se alle artikler

En lite kjent forskrift til 25 milliarder

Fiskeriministeren neglisjerer de svært alvorlige faktiske forholdene som ligger bak den «lite kjente» forskriften når ministeren uttaler:

Leserinnlegg

Dette leserinnlegget er skrevet av Christoffer M. Nielsen, konsulent i Marquart Nielsen Consulting. Tidligere har han jobbet som seksjonssjef i Mattilsynet.

«Det er derfor prematurt å spekulere i hva dette eventuelt vil bety. Her vil jeg understreke at muligheten for eksport av såkalte ikke-konforme varer er en unntaksbestemmelse som ikke er rettet mot produksjonsfisk, men næringsmidler og fôrvarer generelt. Det følger også særskilte og strenge krav for bruk av denne. Jeg vil likevel følge nøye med på utviklingen og bruk av denne bestemmelsen».

Hvis embetsverket i Nærings- og fiskeridepartementet, vel å merke, har informert ministeren korrekt, er ministeren godt kjent med at det ikke er snakk om et nytt regelverk, men en ny forskrift som tydeliggjør gjeldende regelverk. Det er tale om en tydeliggjøring som burde kommet samtidig med regelverket i desember 2008. Tolkningen av regelverket som skulle regulerer eksport til tredjeland etter at matlovsforordning ble tatt inn i EØS-avtalen, var allerede klar i januar 2005.

Av instruksene fra matdepartementene, med Helse– og omsorgsdepartementet, til Mattilsynet i 2015–2017 kom det tydelig frem, at gjeldende regelverk siden gjennomføring av EUs hygieneforordning i desember 2008, har gitt adgang til produksjon og eksport av nonkonforme varer. Med andre ord så er det ikke tale om et nytt regelverk som fører til endring i praksis. Det er snakk om en tydeliggjøring av et gjeldende regelverk og en korrigering av feil forvaltningspraksis.

- Forvaltningskvalitet har høy prioritet

Les mer

Kyst–Norge kan ha tapt 20 milliarder kroner

I kort tekst vil det si at staten i ti år har lagt feil lovforståelse til grunn for eksport av sjømat til tredjeland. Den feile lovforståelsen har ikke hatt den store betydningen for eksport av hel fryst og fersk fisk, men har gjort det umulig for norsk sjømatindustri å utvikle andre produkter for eksportmarkedet. På denne kontoen kan Kyst–Norge ha tapt så mye som 20 milliarder i nettoverditap de siste 10 årene.

Det er derfor ikke prematurt. Tvert om – tiden er overmoden for næringen, til å få klarlagt hvilke konsekvenser Mattilsynets feile lovforståelse med hensyn til eksport, har hatt siden desember 2008 og frem til i dag.

Dokumentasjon hentet ut fra departementenes, Stortingets og Mattilsynets arkiver, viser at matdepartementene og Mattilsynet senest 1. mars 2010 ble kjent med at det lå feiltolkning til grunn for eksport til tredjeland.

Konsulent raser mot Mattilsynet: – Ikke tilstrekkelig robust eller kompetent

Les mer

Ga Stortinget villedende informasjon

Dokumentasjon viser også at både embetsverket i Fiskeri- og kystdepartementet og senere i Nærings- og fiskeridepartementet samt Mattilsynet, bevisst har drevet med omfattende villedning i etterkant av 1. mars 2010 for å dekke over faktiske forhold.

Villedningen er ikke kun skjedd opp imot næringen, men også opp imot andre virksomheter i statlig regi, herunder FHF. Dokumentasjon viser også at to statsråder (fiskeri- og kystministeren og landbruks- og matministeren) i tre tilfeller ble forledet til å gi Stortinget villedende informasjon, samt at Regjeringsadvokaten enten ble forledet, eller lot seg forlede, til å villede domstolen slik at dom ble gitt på feil premisser.

I de to tilfellene der fiskeri- og kystministeren ble forledet til å gi Stortinget villedende informasjon, er det indikasjoner på at alvorlige straffbare forhold, misbruk av offentlig myndighet, ligger bak. Man valgte å skade en bestemt virksomhet for å dekke over faktiske forhold, for å unngå å bli stilt til ansvar for tidligere feil.

Slik kan sjømatnæringen tjene penger på «ny» forskrift

Les mer

Satt bremser på innovasjonen

Norske myndigheter har ikke forstått betydningen av sitt eget regelverk om forvaltning og eksport ut av EØS. I tillegg har man aktivt skjult denne feile lovforståelsen.

Konsekvensen av dette er at bransjeorganisasjoner, sjømatindustrien, tilstøtende næring (innsatsvarer) og andre næringer (finans) som støtter seg til norsk lovgivning, ikke er blitt gitt rett veiledning. Derfor har de ikke sittet med korrekt forståelse av regelverket for eksport til tredjeland.

Sjømatindustrien har derfor vært avskåret fra å produsere og markedsføre en hel rekke produkter til tredjeland, i tillegg til at innovasjon er blitt bremset. Dette står i sterk kontrast til både Stoltenberg- og Solberg–regjeringenes ønske om mer foredling og eksport ut av EØS-fellesskapet.

Konservativt vurdert har tapet i nettoverdiskapningen langs kysten de siste 15 årene vært på 25 milliarder som følge av feil lovforståelse.

For noen virksomheter dreier det seg om små tap på 500.000 kroner over en tiårs periode for andre og opp i 50 millioner kroner siden 2009 eksportørene av omega–3-oljer kan ha tapt mer enn 500 millioner kroner i perioden. I tillegg kommer renter. Legger man forsinkelsesrentene til grunn, kan man multiplisere beløpet med en faktor på mer enn 1.5.

Det er med andre ord snakk om betydelige beløp nesten uansett hvor lite det er tapt per år.

Det er ikke prematurt å spekulere i konsekvensen av tydeliggjøringen av regelverket. Det er kort tid igjen av foreldelsesfristen på tre.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.