Kommentarer

Se alle artikler

Oppdretterne har seg selv å takke for forslaget om grunnrenteskatt

At det nå foreslås grunnrente på oppdrett skyldes delvis oppdretternes massive kamp mot arealavgift. Konsekvensen blir i stedet en statsskatt. Dette får trolig resten av fiskerinæringen til å skjelve i lommeboken.

Kommentar

Denne kommentaren er skrevet av Øystein Hage, ansvarlig redaktør i Fiskeribladet.

I dag ble det foreslått grunnrenteskatt på 40 prosent av overskuddet til oppdrettsnæringen. Dette har det regjeringsutnevnte utvalget regnet ut vil bidra med syv milliarder kroner til statskassen. At konklusjonen er økt skatt bør ikke overraske noen, ei heller oppdretterne. Problemet er at skatteideen utvalget nå har sådd i Finansdepartementet fort kan få konsekvenser for resten av norsk sjømatnæring. Det kan dermed bli dyrt også for landets fiskebåtredere.

Oppdretterne, med de store organisasjonene i spissen, har i årevis kjempet mot økt beskatning. Det begynte egentlig med spørsmålet om arealavgift. Dette er noe landets kystkommuner lenge har ønsket, og som til dels har fått støtte fra deler av det politiske miljøet. Oppdretterne har imidlertid ikke ønsket denne løsningen.

Likevel resulterte det for noen år siden nesten i arealavgift, men etter forlik i Stortinget ble saken satt på vent. Siden var det spørsmål om en produksjonsavgift, noe blant annet SV foreslo. Argumentet for å innføre denne type skatt var å skape legitimitet for næringen lokalt. Problemet har nemlig vært at svært mange kommuner har følt de har fått lite igjen for oppdrettsanleggene.

Ved å innføre en lokal skatt som gikk til kommunen, mente mange at bransjen kunne få mulighet til å vokse videre lokalt. Dette har blant annet vært argumentet til kystkommunene i Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK). Også flere av de politiske partiene har ønsket dette.

Problemet har vært at oppdrettsnæringen med nebb og klør har kjempet imot enhver form for skatt. Oppdretterne har hele tiden ment at de har betalt grunnrenteskatt i form av de verdiene og ringvirkningene de har skapt. Det har de på mange måter rett i, men samtidig har vi sett en voldsom økning i privat rikdom.

Nå ser vi konsekvensene av den innbitte kampen mot arealavgiften. Hadde de takket ja til den løsningen, hadde vi ikke stått med dagens svar. Og trolig ville oppdrettsnæringen vært enda mer populær lokalt enn det de er i dag. For spørsmålet flere stiller seg i dag er om ikke oppdretterne bør skattlegges hardere siden de gigantiske formuene er et resultat av at de driver næringsvirksomhet i allmenningen.

De siste to årene har vi hatt havbruksfondet, en slags mellomløsning som har gitt kommunene en god porsjon ekstrainntekter. Millionene har rullet til både barnehager, skoler og sykehjemsutbygging, men ankepunktet mot ordningen er at kommunene først er sikret inntekter når det har vært reell vekst. Dermed har ikke kommunene kunne planlegge driften basert på inntekter fra fondet.

Det er blant annet disse vurderingen vi nå ser konsekvensene av. Skatteutvalget mener oppdretterne må skattlegges på lik linje med kraft- og oljeindustrien, og det bør ikke overraske noen at konklusjonen er så klar. Men forslaget blir dyrt, og spørsmålet er hva som vil skje med investeringsviljen i næringen?

Etter at Stortinget påla finansminister Siv Jensen å sette ned det statlige skatteutvalget, ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe, har egentlig svaret gitt seg selv. Akademikerne i gruppen forslår grunnrenteskatt, mens næringsutøverne i LO, NHO, KS og NFKK er imot. En vurdering vi har sett mange ganger før.

Per dags dato er det ikke flertall for å innføre denne skatten, men hva skjer etter et mulig regjeringsskifte om to år? Da ligger rapporten der, og kanskje har AS Norge enda mer behov for de syv milliardene da. Det er Finansdepartementet som setter premissene for skattepolitikken, og med denne rapport i skuffen er ikke veien lang før det kan bli en realitet.

Og hva så med resten av sjømatnæringen? Jo, det vil ikke ta lang tid før en tilsvarende skatt vil bli vurdert i fiskerinæringen. Rederne bidrar også med ringvirkninger lokalt, men kanskje trenger staten disse penger i årene som kommer. Og hvorfor skal fiskebåtrederne slippe unna, dersom oppdretterne må betale?