NYHETER

Se alle artikler

Grung vil gi Fiskeridirektoratet en rolle i lusekampen

Nå har oppdrettsnæringen i røde soner liten tid på seg til å få endret trafikklysfargen. Ruth Grung, havbrukspolitisk talsperson for Ap, vil fremme forslag i Stortinget om en uavhengig koordineringsinstans for å hjelpe næringen til å komme ut av rødfargen.

Trafikklyssystemet

  • Trådte i kraft 15. oktober 2017.
  • Systemet innebærer at havbruksnæringens miljøpåvirkning er avgjørende for om næringen får vokse med 6 prosent, opp (grønt) fryse kapasiteten (gult) eller ta ned produksjonen (rødt).
  • Miljøpåvirkningen vurderes innenfor 13 fastsatte produksjonsområder langs kysten.
  • Fargene er basert på faglige råd. En bredt sammensatt ekspertgruppe har laget en rapport om tilstanden i produksjonsområdene. Rapporten har sett på risiko for at villaks dør av lakselus, i tråd med Stortingets forutsetninger.

– Jeg er skuffet over at næringen ikke klarer å holde lusegrensen og at region 3 er farget rødt, sier Grung til Fiskeribladet.

Det gjør at hun kommer til å fremme et forslag i Stortinget om at det må inn en uavhengig koordineringsinstans for å hjelpe næringen til å komme på et nivå der det er så lite lus i regionen at området kan få vekst.

– Jeg ser for meg at for eksempel Fiskeridirektoratet kunne hatt en slik overordnet rolle, sier Grung.

Effektive tiltak

Region tre går fra Karmøy i sør til Stadt. I dette området er fargen rød. Torsdag morgen inviterte Bergens Næringsråd forskere, næringsaktører og politikere til å diskutere hva dette har å si for næringen i regionen.

Trafikklyssystemet fungerer ved at forskere beregner hvor mye lakselus det er på villsmolten når den vandrer ut. Det er satt en grense for mye lus smolten tåler før det er fare for bestanden og ut fra dette systemet farger de et område grønt, gult eller rødt.

Også i forrige runde, i 2017, ble produksjonsområde 3 satt til rødt. Men den gang var det besluttet at kapasiteten i røde områder ikke skulle reduseres. Nedtrekket vil først skje i de områdene som blir røde i denne runden, altså i 2019.

Ifølge Geir Lasse Taranger, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, trenger næringen mer effektive tiltak for å hindre smitte mellom anleggene. Tananger sier løsningen ligger i en kombinasjon av ny teknologi, nye driftsformer og alternativ lokalisering.

Dersom et område er farget rødt til tross for at oppdretterne overholder lusegrensen, kan det være at det er for stor tetthet av oppdrettsanlegg. Grung pekte på at det er viktig å få anlegg bort fra dårlige områder og over på gode områder, men at dette klarer ikke næringen å løse uten hjelp.

– Hvem i næringen skulle gjøre det, spør hun?

– De minste har kanskje ikke kapasitet og hvis noen av de store skulle, ville det også by på utfordringer. Her er det vanskelig å finne en god prosess uten noen ut fra, sier Grung.

Sjømathovedstaden Bergen

Anders Milde Gjendemsjø, sjømatkoordinator i Deloite, tegnet et scenario for konsekvensene dersom Region 3 blir farget rødt og produksjonen må tas ned.

– Når vi reiser rundt i verden og snakker om norsk sjømatnæring og Bergen som verdens sjømathovedstad, fremhever vi at vi er verdens beste på forskning, forvaltning og politikk innen sjømatnæringene. Det kan bli et problem om de samme sier at næringen ikke drives bærekraftig og miljømessig forsvarlig, sier Gjendemsjø.

Ut ifra hans beregninger vil en reduksjon på seks prosent i Region 3 gi et verditap på minst 1,2 milliarder kroner. Beregningene er gjort ut fra at det i Region 3 er 122 oppdrettstillatelser og at verdien av en ordinær matfiskkonsesjon er 160 millioner kroner. En reduksjon i produksjonen på seks prosent vil gi et verditap på 10 millioner kroner per tillatelse.

– Det vil føre til færre arbeidsplasser og reduserte eller utsatte investeringer. Men dette betyr ikke at vi mener regionen burde farges grønn uavhengig av de faktiske forhold, men at løsningen ligger i et samarbeid mellom næring, forvaltning og politikk, sier Gjendemsjø.