NYHETER

Se alle artikler

Ystmark: Ikke tro at alger og skatt er over

- Det som skjedde i vår, vil i stor grad prege høsten, sier Sjømat Norge-sjef Geir Ove Ystmark: – Ikke tro at alger og skatt er over.

Han reiser vanligvis både høyt og lavt langs hele kysten. Bransjeorganisasjonen Sjømat Norges administrerende direktør er nå igjen klar for hektiske dager - etter noen ferieuker på heimplassen Liland i Ofoten i Nordland og i leiligheten på Kreta.

Arendalsuka rulles i gang fra mandag 12. august, og uka etter går den store messen Aqua Nor av stabelen i Trondheim.

- Denne høsten kommer den offentlige utredningen om grunnrenteskatt på havbruk. Saken blir først ferdig behandlet i Stortinget til våren, sier Ystmark og lover at Sjømat Norge vil stå på døgnet rundt for å få til et best mulig resultat for næringa.

Etter behandling på landsmøtene gikk de fleste politiske partiene i vår mot at der skal innføres særskatt på lakseoppdrett.

Om å lære av algene

Vårens andre store sak vil også bli sentral i høst.

- Ikke i form av ny oppblomstring. Det det handler om å lære. Vi trenger mer permanente ordninger som kan avhjelpe kystsamfunn, bedrifter og ansatte når det oppstår akutte kritiske situasjoner slik vi opplevde i Nord-Norge i vår. De understreker for alvor at vår biologiske næring har en betydelig biologisk risiko. Fiskeriministeren skal ha honnør for at han raskt kom på ballen.

Ystmark sier at han er imponert over hvordan havbruksbedriftene i nord håndterte situasjonen da de giftige algene blomstret opp.

- Det viser styrken i næringa. Det var et fantastisk samarbeid mellom bedriftene, hvor alle stilte opp for hverandre. Næringa var tydelig på at de ikke ønsket økonomisk støtte. Det ble etterspurt fleksibilitet og en ordning med kompenserende MTB, for å sikre videre aktivitet. Det gjør meg stolt.

Sjømat Norges rolle var å bidra i kontakten mot myndighetene.

- Framover vil vår rolle være å jobbe fram permanente ordninger med kompenserende MTB, og ikke minst legge til rette for at vi får på plass gode overvåkings- og beredskapsordninger.

8f7940cde40d716d1de9696b66c8e414 Mengdevis med smolt døde hos Nordlaks i Tysfjorden i Nordland. Her fra Nordlaks-lokaliteten Kalvhodet i Astafjorden der de evakuerte laks i forbindelse med algeangrep. Foto: Ivar Johnsen/Nordlaks

Henger sammen

Ystmark mener de to sakene i vår henger sammen. Algeoppblomstringen er et godt eksempel på hvorfor det ikke er smart med en særskatt.

- Vi er ei biologisk utsatt næring. Selv om næringa har lagt bak seg noen gode år, så kan dette fort snu. Risikomomentene er mange.

Han ramser opp erfaringer med svingende laksepriser, økte kostander og markedsutfordringer, i tillegg til all biologisk risiko.

- Når enkelte diskuterer skatt på næring, så glemmes all den risiko næringen står overfor. Men for de som driver i bransjen, er det gammelt nytt. Det er ikke alt for lenge siden mange bedrifter gikk med røde tall og at vi opplevde konkurser.

Ystmark legger til at de kommunene som ble rammet av algedøden, fikk erfare hvor avhengige de er av oppdrettsaktivitet og alle ringvirkningene som næringa gir.

Konkurranse truer

Et annet stikkord vil være økt konkurranse. Ystmark mener det er økende interesse for havbruk ute i den store verden.

- Vi er globale, men manglende vekstmuligheter i Norge har bidratt til at der er bygd sterke laksenæringer i Chile, Canada, Storbritannia, Færøyene, Island, New Zealand og på Tasmania i Australia. Ny teknologi gjør at vi må forvente at det bygges kapasitet på land - og da tett på markedene.

Frykten til Ystmark er at slike bedrifter med tida kan kreve beskyttelse. Faller lakseprisen, vil mange av konseptene ha dårlig økonomi. Men når de først står der, og representerer arbeidsplasser og produksjon inne i et marked, så er det lett for politikere å komme med proteksjonistiske tiltak.

- Det er litt i tida også. Dessverre ser vi at flere av politikerne i viktige land søker handelshindringer. Forholdet mellom USA og Kina, Brexit og sanksjonspolitikk er også en del av hverdagen til bedriftene.

30548e61d5050634b3ee010fceb8f2fa Oppdrett i Tasmania. Foto: Wikipedia Commons

Kommune-valgkamp

Den som følger Sjømat Norges sjef på Facebook, har kanskje lagt merke til at han titt og ofte mener mye om norsk politikk. Nå er høstens valgkamp allerede så smått ti gang.

- Hva tenker du om den økte oppsluttingen om Senterpartiet?

- Når det kommer til handelspolitikken, så har vår næring behov for politikere som er offensive. Der har Senterpartiet tradisjonelt ikke vært de mest framoverlente. Men vi som næring har behov for en aktiv regional- og distriktspolitikk. Der har vi mye til felles med Senterpartiet. Levende bygder trenger ei sterk sjømatnæring, og ei næring trenger attraktive bygder.

Ystmark minner samtidig på at Sjømat Norge er partipolitisk uavhengig, og at bransjeorganisasjonen har samarbeidet godt med statsråder og politikere fra de fleste partier.

Samferdsel stadig viktigere

I Nord-Norge har det denne sommeren vært mye fokus på Nord-Norge-banen, men Sjømat Norge er ikke klare til å gi et tydelig råd.

- Vi er en medlemstyrt organisasjon og skal behandle den saken grundig internt før vi konkluderer. Debatten så langt har i alle fall vist at vi trenger en dreining i samferdselspolitikken - med mer fokus på transport av gods, og ikke utelukkende på de mest befolkningstette delene av landet. Det skapes store verdier langs hele kysten av Norge, og vi har behov for bedre tilførselsveier, og et skifte av gir for mer satsing på havner og jernbane.

Han minner om at det samtidig med debatten om Nord-Norge-banen også har pågått en diskusjon om hvor mange milliarder av jernbanemidlene som skal brukes til ren byutvikling på Østlandet.

- Det må ikke bli slik at pengene sitter løsere når det kommer til intercitytog enn til satsinger langs kysten, sier han.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.