NYHETER

Se alle artikler

Årets valg er viktigst for havbruk

Hvordan kommunestyrene og fylkestingene ser ut etter høstens valg, vil ha mest å si for havbruksnæringen ettersom de er viktige forvaltningsorganer når det gjelder sjøarealene.

Valget 9. september

Kommunestyre- og fylkestingsvalget skjer mandag 9. september.

Ved valget skal det velges representanter til alle fylkesting og kommunestyrer i Norge.

Stortinget vedtok 8. juni 2017 å slå sammen 119 kommuner til 47 nye kommuner.

1. januar vil det være 356 kommuner i Norge.

Antall fylker er redusert fra 19 til 11.

Ordningen med de nye kommunene og fylkene trer i kraft 1. januar neste år, men valget i høst blir gjennomført som om kommune- og regionreformen har skjedd.

– Den politiske sammensetningen av kommunestyrene er avgjørende for om kommunene vil sette av sjøareal eller ikke til havbruksnæringen, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, til Fiskeribladet.

Fylkeskommunene har grovt sett «styring» med havbruksnæringen når kommunene først har gitt grønt lys til oppdrett i sine kystsoneplaner.

Fylkeskommunene tildeler akvakulturtillatelser. Fylkeskommunene bestemmer også hvor mye oppdrett, såkalt maksimalt tillatt biomasse, det kan være på oppdrettslokalitetene.

Ystmark sier at på litt lenger sikt, så er den politiske sammensetningen av kommunestyrene og fylkestingene viktige for sjømatnæringen i et rikspolitisk perspektiv: Hvordan partiene utformer sin politikk når det gjelder fiskeri- og havbruk.

Styrer partiprogrammene

– Resultatet av både kommunestyrevalget og fylkestingsvalgene i høst vil få betydning for hvordan partiene utformer sine partiprogrammer foran stortingsvalget i 2021, sier han.

Senterpartiet har nå et godt grep om Nord-Norge, mens Miljøpartiet De Grønne (MDG) har en tilsvarende framgang i de store byene. De tradisjonelle styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet opplever for tiden nedgang.

Ystmark sier at det er bygget opp en motsetning mellom by og land, men han frykter ikke på vegne av sjømatnæringen konsekvensene av et brakvalg for Senterpartiet.

– Nei det gjør jeg ikke fordi Sp har vist seg som et næringsvennlig parti og et styringsparti på linje med Høyre og Arbeiderpartiet, sier han.

Betyr mye

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, sier at selv om Stortinget bestemmer næringspolitikken, betyr kommunestyrevalget og fylkestingsvalget mye.

– Både i arealpolitikken og samferdselspolitikken har kommunene og fylkeskommunene en viktig rolle. Derfor vil jeg si at den politiske sammensetningen i kommunestyrene og fylkestingene får betydning for sjømatnæringen, sier Bergh.

Valgforsker Yngve Flo ved forskningsinstituttet Norce og Universitetet i Bergen, sier at politikerne på fylkestingene og kommunestyrene har en viktig rolle som målbærere mot sentrale myndigheter for lokale og regionale næringsinteresser. Derfor har kommunestyrevalget og fylkestingsvalget betydning for blant annet sjømatnæringen, viser han til.

Lobbyister for sjømatnæringen

– Sjømatnæringen er avhengig av et godt samferdselstilbud. Da er de lokale politikerne viktige lobbyister for næringen mot sentrale myndigheter.

Flo sier at når det gjelder kommunene, så betyr det mer hvordan de gjør det som talerør oppover i systemet for næringslivet enn hvilken næringspolitikk de vedtar.

Flo sier videre at litt av ideen med kommunesammenslåingen er at større enheter får større gjennomslagskraft.

– Jeg er selv fra den nye Kinn kommune i Sogn og Fjordane som er en sammenslåing av Vågsøy og Flora. Kinn er på mange måter et svar på det næringslivet ønsker. Nemlig større gjennomslagskraft for næringsinteressene i kommunen.

Regionreformen

Flo sier at når det gjelder regionreformen, der 19 fylker er blitt til 11, er fortsatt mye i det blå.

– Det ser ut som Troms og Finnmark har nok med seg selv, om de vil være ett fylke eller ikke.

Flo sier at dette går ut over «slagkraften» til det nye storfylket.

– Når det gjelder fylket Vestland, så ønsker de i hvert fall å profilere seg som et sjømatfylke, sier han.

Leder i Nettverk for fjord- og kystkommuner, NFKK, og ordfører i Hitra, Ole Haugen (Ap), sier at hvem som styrer kommunene og fylkene har betydning for sjømatnæringen.

9b25fc0c7d7942c64701ed76881edaca Ole Haugen (Ap) er ordfører i Hitra og leder i Nettverk for fjord- og kystkommuner, NFKK. Foto: Nils Torsvik

Selv er han på tampen av sin tredje periode som ordfører i en av Norges største sjømatkommuner. Han tar en til periode om øyfolket vi ha ham og Arbeiderpartiet.

Typisk distriktsnæring

Haugen sier at vilkårene for sjømatnæringen henger sammen med distriktspolitikken som føres siden fiskeri- og havbruksnæringen er en typisk distriktsnæring.

– Derfor er det viktig at regjeringen blir korrigert av kommunene for den distriktspolitikken de fører. Det må være noen «der ute» som tør og er villig til å motsette seg den sentraliseringspolitikken som denne regjeringen driver, sier Haugen.

Haugen sier når han tar på seg ordførerhatten, så kan ikke problemene på kysten løses av markedskreftene, men med fellesskapsløsninger og at det må gjøres grep for å stoppe sentraliseringspolitikken.

– Men dette er jo det Senterpartiet snakker om?

– Senterpartiet har nok vært tydeligere enn oss på dette. Men vi vil være bedre på å gjennomføre grep for å stoppe sentraliseringspolitikken, sier Hitra-ordføreren.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra Fiskeribladet.no