NYHETER

Se alle artikler

Med laksepenger er Nordnorsk Klippfiskkompani offisielt åpnet

For første gang på 60 år produseres det igjen klippfisk i industriell skala i Bodø. Det skyldes i stor grad investeringer fra laksebransjen.

Fredag formiddag ble fabrikken til Nordnorsk Klippfiskkompani offisielt åpnet. Med en stor sløyekniv skar Bodøs ordfører Ida Pinnerød (Ap) over snora.

Nærmere 100 gjester deltok på begivenheten. Det var 40 flere enn de 60 som var invitert.

- Fabrikken har verdens mest moderne anlegg for produksjon av klippfisk. Vi gjenreiser Bodø som klippfisk-by, sa konsernsjef Geir Wenberg i Salten Aqua i sin åpningstale.

34a792f1e9bd14a8624d261df87030b2 Sigurd Rydland konfererer med Bodø-ordfører Ida Pinnerød. Foto: Bent-Are Jensen

To kloke hoder

Han ba de frammøtte gi Sigurd Rydland og Per Ståle Lundbakk en applaus. Det var de to karene som fikk ideen i 2016.

IntraFish har tidligere skrevet om laksemannen Rydland som gikk inn i hvitfisk.

Per Ståle Lundbakk er majoritetseier i MaxMat Eiendom Rønvikleira. Det var hans far Tor Lundbakk som startet fiskemat-produsenten MaxMat i 1985. 30 år seinere solgte familien bedriften til Rema 1000 som igjen solgte videre til Insula som la ned i Bodø for å satse annet steds.

40a155d2a6be85decde7a014a77def78 Per Ståle Lundbakk. Foto: Bent-Are Jensen

Da bestemte Lundbakk og Rydland seg for å se om det var mulig med videre satsing på sjømat i Bodø. Med laksepenger fra Salten Aqua ble fabrikken en realitet på rekordtid. Rydland har tidligere sagt til IntraFish at laks er lykken for hvitfisk.

Første spadetak ble tatt før jul. Og reising av bygg og installering av maskineri tok et drøyt halvår.

Nordnorsk Klippfiskkompani er heleid av Salten Fiskeindustri. Der er Rydland konsernsjef. Største aksjonær er lakseselskapet Salten Aqua, fulgt av Rydland, Per Ståle Lundbakk og Brødrene Karlsen på Senja i Troms.

Nye arbeidsplasser

Produksjonen begynte for to uker siden. Seks stykker er ansatt så langt. De blir supplert av andre i Salten Fiskeindustri etter behov. Når produksjonen går for fullt, blir de nærmere 20 ansatte.

Fabrikken har 1.800 kvadrat grunnflate og er bygd for en kapasitet på 5.000 tonn ferdig vare for eksport per år. Det vil si hel klippfisk (ingen ferdigmatprodukter) av torsk, sei, brosme, lange og hyse. Etter planen vil det ta tre år å nå maks produksjon.

Med dagens priser gir 5.000 tonn en omsetning på rundt 300 millioner – men estimatet avhenger av produktmiks og markedsutvikling.

Fra Bodø til verden

Største marked er Brasil, fulgt av Portugal, Karibia (Jamaica og Den dominikanske republikk) og Norge. Angola og de to Kongo-statene kan også bli marked.

Flere eksportører deltok under åpningen, blant andre Per-Gunnar S. Ballo som driver et lite eksportfirma, Arctic Group Maritime, sammen med sin sønn og brasiliansk-spanske kone Walnira De la Cruz.

d9c3a5ec51b668a8f28a0d81211db218 Per-Gunnar S. Ballo er administrerende direktør i eksportfirmaet Arctic Group Maritime. Her er han flankert av sin kone og medarbeider, brasiliansk-spanske Walnira De la Cruz. Hun hjelper til med språklige utfordringer og knekker kulturelle koder. Foto: Bent-Are Jensen

Ballo er opprinnelig vadsøværing. Han jobbet i sin tid i Fiskernes Bank i Tromsø og begynte deretter eksport av sjømat, blant annet laks, fra samme by. Firmaet har nå hovedkontor i Oslo, med avdelingskontor i Gøteborg. Hovedproduktet er levende kongekrabbe fra Finnmark. Men han jobber assortert, blant annet med tørrfisk og snart klippfisk fra Bodø til Afrika.

Nærhet til råstoffet

Råstoffet til fabrikken kommer fra nærområdene og blir levert til Salten Fiskeindustris mottak som ligger 500 meter lengre bort i havna. Noe kommer fra Salten Fiskeindustris mottak i bygda Korsnes i Tysfjord kommune - 3,5 timer med bil lengre nord.

Sigurd Rydland holdt åpningstalen. Han minnet om at Norge eksporterer klippfisk for 4 milliarder kroner i året. Rundt 80 prosent foredles på Sunnmøre, mens rundt 80 prosent av råstoffet kommer fra den nordlige landsdelen.

- Vi fortjener en større andel av vårt eget matfat, sa han og argumenterte for Bodø som perfekt lokalisering: Nærhet til råstoffet, tilgang på arbeidskraft, leverandørindustri og god logistikk med bil, bane og fly. Kommunen har dessuten planer om å bygge ei konteiner-havn – når ny flyplass blir en realitet.

d5281b1da43f039476d45db8dcf78d02 Portugisiske Catarina Guimanães er controller og salgsmedarbeider i Nordnorsk Klippfiskkompani. Foto: Bent-Are Jensen

Fotball og klippfisk

Rydland skrøt av at byen ikke bare er bedre enn trøndere og møringer i fotball: Bodø/Glimt gjør de særdeles godt for tida. Byen ypper seg nå med klippfisk.

Han fortalte gjestene om fabrikken.

Det tar to til fire uker å lage saltfisk av ferskfisk. Deretter tar det fra ett til fire døgn å lage klippfisk av saltfisken. Tørketeknologien er spesiell, og den første av sitt slag i verden. For eksempel bruker ny-fabrikken bare én firedel så mye strøm per kilo klippfisk som søsterbedriften Taste of North på Korsnes i Tysfjord.

Hver tørkevogn tar 500 kilo fisk. Kapasiteter er 40 vogner i tre tørkekammer. Det blir 20 tonn per kammer.

Hvert døgn må fabrikken fjerne 4.000 liter vann når vanninnholdet i fisken reduseres i tørkekamrene.

Med moderne teknologi er der sporbarhet helt til fangstleddet.

Duften av penger

- Her lukter det godt. Her lukter det verdiskaping, sa konsernsjef Wenberg i sin tale.

Han nevnte flere grunner til at lakseselskapet investerer i klippfisk, blant annet at Salten Aqua har lokale eiere. Familiene kommer fra små plasser i Salten, som er regionen rundt Bodø.

- Investeringer innebærer risiko, men det har vi levd med i 40 år. Nå tar vi enda mer risiko ved å investere i hvitfisk. Men vi vet alt om at laks er ei syklisk næring. Og vi trenger flere bein å stå på. Kundene våre vil dessuten ha mer hvitfisk, sa han.

Nabobygget til Nordnorsk Klippfiskkompani er foredlingsbedriften Salten Salmon, som åpnet med brask og bram i mai. Der er Salten Aqua største eier.

Råstoff fra én trailer går nå gjennom fabrikken hver dag.

Begge industribyggene ligger på Rønvikleira som er et industriområde innerst i Bodø havn.

- Her på leira skal vi produsere mer enn 10.000 tonn ferdigvare per år. Og vi har visjon om å produsere enda mer. Bodø skal vokse som sjømat-by, sa Wenberg.

Når drøm blir virkelighet

Ordfører Ida Pinnerød (Ap) sa i sin tale at Bodø blir en bedre by når drømmer blir virkelighet.

- Nå tar byen sin stolte fiskerihistorie tilbake. Vi blir en hav-by og en sjømat-by. Men jo, det har vært skjær i sjøen. Ikke alt har skjedd i Sigurd Rydland sitt tempo. Men det er et sus av historie over denne begivenheten. Og nå skapes her flere nye arbeidsplasser enn noensinne. Og jeg digger nye arbeidsplasser i de blå næringer, sa den røde ordføreren.

Hun overrakte Rydland Bodø bys historie i fire bind. Det er mye fisk på de par tusen sidene.

e9dea8774b4be187dbc256c01cc034ce Ordfører Ida Pinnerød overrekker Sigurd Rydland et par tusen sider Bodø-historie. Foto: Bent-Are Jensen

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.