NYHETER

Se alle artikler

Laks fôret med soyamel fra Brasil kan bli slutt på i Oslo kommune

Om flertallet i Oslo kommune forblir uendret etter valget, kan det føre til endret innkjøpsregelverk i hovedstaden.

Gruppeleder for SV i Oslo og leder i Oslo SV, Sunniva Holmås Eidsvoll, sier at å slutte og kjøpe laks og kjøtt fra husdyr som er fôret med «uetisk» soya er et forslag fra SV, som vil bli tatt videre i det politiske systemet i Oslo kommune etter valget.

Hvis det politiske flertallet blir som det er i dag også etter valget, sier hun at det da er sannsynlig at Oslo kommune sitt innkjøpsregelverk vil bli endret slik at kommunen hverken kjøper inn kjøtt fra husdyr eller laks som er fôret på soyamel fra Brasil som ikke er dokumentert etisk riktig produsert.

43d88caeb9fbecc3c36632afd9e0fb0a Leder i Oslo SV Sunniva Holmås Eidsvoll. Foto: Javad Parsa

Soya fra brente regnskogsområder

Hun sier at et aktuelt eksempel på soyamel som er produsert på en uetisk måte vil være soya dyrket på jordbruksareal hvor regnskogen er brent ned.

Oslo kommune er en stor innkjøper av både laks og husdyrkjøtt til alle sine sykehjem og eldresentre og andre kommunale institusjoner.

– Vi sier ikke nei til all laks og kjøtt fra husdyr som er fôret med soya fra Brasil. Mye av soyamelet fra Brasil som brukes i matvareproduksjon i Norge er produsert på en helt grei måte, sier hun.

Holmås Eidsvoll sier at en kommune som Oslo har stor «forbrukermakt». Å styre innkjøpene på den måten vil derfor være mer effektivt enn om enkeltpersoner ikke kjøper laks eller kjøtt fra husdyr som er fôret opp på uetisk produsert soya, mener hun.

Ikke enestående

Holmås Eidsvoll sier at et politisk vedtak på dette kan være i retningen at: Selskaper som leverer matvarer til Oslo kommune må kunne dokumentere at det ikke er soya som innsatsfaktor i maten fra selskaper som bidrar til å ødelegge regnskogen.

Holmås Eidsvoll sier at kommunale innkjøp sorterer under byråd for finans og at det er dem som får denne saken på sitt bord etter valget.

Hun sier videre at soyamelsaken ikke er enestående.

– I Norge har vi jo et forbud mot kjøp av tropisk tømmer, sier hun.

Krav om lukkede anlegg

Det er ikke første gang at politikere i enkeltkommuner kommer med utspill som får konsekvenser for lakseoppdrettsnæringen.

I Tromsø hadde Arbeiderpartiet kravet om at ny vekst i lakseoppdrett i kommunen måtte skje i lukkede anlegg.

Ap i Tromsø har nå gått bort fra dette kravet.

I vårt naboland Sverige får ikke skolebarna i Åre kommune lenger norsk oppdrettslaks i sine skolemåltider fordi kommunen mener den norske oppdrettsnæringen ikke er bærekraftig.

Må se på helheten

– Det er bra at kommunepolitikerne er opptatt av bærekraft, og vi vet at kommunene har mye innkjøpsmakt. Men det er viktig at slike avgjørelser er faktabaserte. Vi opplever at kravene ofte er populistiske der en ser bare på en del av helheten, sier direktør for samfunnskontakt i Sjømat Norge, Aina Valland.

Valland sier at det er grunn til å tro at kommunepolitikerne fremover i større grad vil ønske å bruke sin innkjøpsmakt i ulike sammenhenger.

Kun fra sertifiserte

Valland sier videre at når det gjelder ingredienser i laksefôr, så bruker den norske laksenæringen kun soya som er sertifisert. I tillegg så jobbes det med å finne alternative fôrkilder som for eksempel høsting og dyrking av nye arter i havet og insektmel, sier hun.

Valland sier at i en analyse av de 100 største selskapene på Oslo Børs der de blir målt på bærekraftsrapportering, så kommer for eksempel Grieg Seafood og Mowi svært godt ut, på en delt fjerdeplass. Hun peker også på Coller FAIRR Protein Index, som rangerer verdens største børsnoterte proteinprodusenter på bærekraft, der ble seks havbruksselskaper rangert blant de ti beste.

85e04aefb5852bb71ef78f531516309f Aina Valland er direktør for samfunnskontakt i Sjømat Norge Foto: Anders Furuset

– Dette viser at en kan ikke bare ta ut en ting og blåse den opp, sier hun.

Valland sier at den «totale bærekraften» i Coller vurderingen handler om klimautslipp, tap av naturmangfold, bruk av vann, antibiotika, utslipp, dyrevelferd og arbeidsforhold til de ansatte, for å nevne noe. Å ta sunn mat vekk fra menyen er også skadelig for folks helse, sier Valland.

Bra med engasjement

Daglig leder i Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK), Anna Ljunggren, sier at på et generelt grunnlag er det bra at kommunene engasjerer seg i saker om berører oppdrettsnæringen og hun tror dette engasjementet vil bli større fremover.

– NFKK er opptatt av at lakseoppdrett drives på en bærekraftig måte. Men det kan heller ikke stilles så tøffe krav til den norske virksomheten at den mister konkurransekraft, sier hun.

Ljunggren sier videre at det ser ut som kommunene er blitt mer positiv til lakseoppdrett etter at havbruksfondet kom på plass og kommunene får penger i kassen når det er laksevekst.

– Men kan det være at kommune ikke stiller så tøffe miljøkrav når de nå kan få penger fra oppdrettsvirksomheten.

– Det er et godt spørsmål, men jeg tror ikke kommunene lemper på kravene av den grunn, sier hun.

Laksefôr

Et gjennomsnittlig laksefôr i dag inneholder om lag 30 prosent marine råstoffer og 70 prosent vegetabilske råstoffer.

De vegetabilske ingrediensene i fôret kommer fra planter som soya, raps, solsikke, bønner og hvete.

De vegetabilske produktene i fiskefôret er kilde til proteiner, karbohydrater og fett.

De marine råvarene i fôret kommer fra fiskeolje og fiskemel.

Fiskeolje er fett fra deler av fisken eller hel fisk som ikke brukes til menneskemat.

Kilde: Laksefakta.no

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra Fiskeribladet.no