NYHETER

Se alle artikler

Miljøpartiet De Grønne stiller ultimatum til havbruksnæringen

Partiet vil ha en utslippsfri havbruksnæring innen 2025. Nå har toppkandidaten i fylkestingsvalget for MDG Kriss Rokkan Iversen stilt et ultimatum: – Null utslipp eller null vekst.

–Vi kommer til å kreve at fylkets handlingsrom som tildelingsmyndighet utnyttes til det fulle for å sikre at fremtidige oppdrettsanlegg driftes med null lus, null rømning og null ressurser på avveier. Det er også et absolutt krav vi stiller til eventuelle samarbeidspartnere på fylkestinget, om de ønsker støtte fra oss.

Det sier toppkandidaten for Miljøpartiet De Grønne i Troms og Finnmark, Kriss Rokkan Iversen. Fiskeribladet traff henne på Husøydagan i august, der ei bærekraftig sjømatnæring var hovedtemaet.

I en resolusjonstekst innsendt til landsstyret i MDG har partiets toppkandidater, til årets fylkestingsvalg langs kysten, skrevet under på planen for hvordan oppdrettsnæringa skal tvinges til å stoppe utslipp.

Planen er å bruke det politiske handlingsrommet, på alle politiske nivåer, for å begrense tilgangen på nye havbrukslokaliteter som ikke har strenge krav til utslippsfri teknologi.

a89af17b84fa2a246028422dc73d377c BÆREKRAFTIG SJØMAT: Diskusjonen om havbruksnæringa er bærekraftig, eller ei – var et av temaene på den nasjonale debatten under årets Husøydagan på Senja. Foto: Eskild Johansen

Bekymret for økosystemene

Kriss Rokkan Iversen har en doktorgrad i marinebiologi, tidligere gründer i kunnskapsbedriften SALT, og er viserektor ved Norges arktiske universitet i Tromsø.

Men hun er først og fremst MDGs toppkandidat i Troms og Finnmark i kommende fylkestingsvalg, og håper partiet vil komme i posisjon til å kunne påvirke tildelingen av nye arealer for oppdrettsnæringa i Troms og Finnmark.

– Vi registrerer ei økende bekymring fra fiskere og kystbefolkning om veksten i havbruksnæringa, og vi er bekymret over om fjordene våre tåler den belastninga som utslippene av fôr-rester og skit fra næringa representerer.

0e13df78796e968275175b74e930e2d6 VIL ÅPNE I FINNMARK: Dette er et kart over havbrukslokaliteter i Troms og Finnmark. Havbruksnæringa håper nye områder i Finnmark vil bli gjort tilgjengelig av det nye sammenslåtte fylkestinget i Troms og Finnmark. Foto: Skjermbilde fra Barentswatch.no

Vil koordinere mellom forvaltningsledd

Ved å koordinere politikken i kommuner, fylkeskommuner og på nasjonalt nivå, vil partiet forsøke å tvinge næringa i en mer utslippsfri retning.

Det var MDG i Tromsø, som på høsten 2018 foreslo å kreve miljøvennlig teknologi for å tildele nye lokaliteter i Tromsø kommunenes kystsoneplanbehandling. krav om utslippsfrie anlegg vil også bli et viktig virkemiddelet for partiet i kommunene, for å få ei reinere havbruksnæring.

Forslaget fikk først flertall i kommunestyret i Tromsø i november 2018, men Arbeiderpartiet valgte senere å reversere vedtaket.

Her er MDGs havbruks-ultimatum i fylkestingsvalgene:

  • Miljøpartiet De grønne sier de vil gå for 3x0 i oppdrettsnæringen innen 2025
  • Dette innebærer å sette krav til næringa om null rømming, null partikulært utslipp til sjø og null lusepåslag på oppdrettsfisk, etter modell av Norsk Industris veikart for havbruksnæringa.
  • Ved å få store nok fylkestingsgrupper innvalgt i landets fylkesting, vil MDG kreve at fylkeskommunene utnytter handlingsrommet som tildelingsmyndighet for nye områder til havbrukskonsesjoner skal brukes for å kreve utslippsfri teknologi.
  • Resolusjonsteksten er underskrevet toppkandidatene til MDG i samtlige av landets fylkeskommuner og skal behandles på landsstyremøtet i partiet i slutten av september.

Fylkeskommunene er tildelingsmyndighet

I resolusjonsteksten, som også Kriss Rokkan Iversen har skrevet under på, er det nettopp fylkeskommunenes rolle som tildelingsmyndighet, som gjør at hvem som kontrollerer fylkestingene, etter fylkestingsvalget, kan bli avgjørende for havbruksnæringa.

– På fylkestinget blir det viktig å utnytte dette handlingsrommet som tildelingsmyndighet for å sette krav til næringa. Dette skal vi jobbe for i de fylkestingene der vi får makt, men parallelt vil vi også videreutvikle vår nasjonale strategi der en av mekanismene vil kunne bli å påvirke skatteregimet for næringa, forteller Iversen.

Samkjøres med nasjonal strategi

Den nasjonale og regionale strategien er utviklet basert på Norsk Industris «Veikart for utslippsfri havbruk», som ble presentert i 2017. Målet med veikartet er også å legge til rette for vekst i oppdrettsnæringa, uten at miljøavtrykket blir større.

– For at vi skal ha ei god utvikling av de maritime næringene, må vi tenke bærekraftig og langsiktig, mener Iversen.

Målene til Norsk Industri fikk også fått tilslutning fra verdens største lakseprodusent: Marine Harvest (MOWI).

Ved blant annet å avgiftsbelegge konvensjonelle åpne anlegg, tror partiet at næringa selv vil utvikle og investere i den teknologien som må på plass for å lukke merdene.

"Det kan ikke være sånn at Amazons brenner ned, mens vi sitter i Norge og driver opp etterspørselen etter dyrkbar mark til soyaproduksjon."
– Kriss Rokkan Iversen, marinbiolog og førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Troms og Finnmark.

Soyaproteiner fra Amazonas

Iversen forteller at partiet også ønsker å se på hele lakseproduksjonen, for å finne flere måter å gjøre næringa mer bærekraftig på.

– Vi må også se etter erstatninger til soyaproteiner fra Brasil i laksefôret. Det kan ikke være sånn at Amazons brenner ned, mens vi sitter i Norge og driver opp etterspørselen etter dyrkbar mark til soyaproduksjon, påpeker Iversen.

Et alternativ som fôringrediens kan være ensilasje basert på slog fra hvitfisknæringa, som i dag har veldig lav verdi. I dag er Hordafor den som kontrollerer markedet, men mange aktører påpeker at prisene på slog og ensilasje er ugunstig lave.

Miljøpartiet De Grønne nasjonalt har tidligere drøftet muligheten for en egen toll på soyaimporten for å styre næringa mot alternative proteinkilder for lakseproduksjon.

Et forslag som Sjømat Norge ikke er spesielt begeistret for, men som vil kunne påvirke prisene på ensilasjen fra hvifisknæringa, som igjen vil kunne føre til at mer av slog og biprodukter i næringa tas vare på.

f2f4298c13f9165d52ee3e021dd609f2 VET IKKE: Bjørn Inge Mo er fra Kåfjord og er toppkandidat for Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark i fylkestingsvalget, og sier at han generelt ikke har sans for ultimatumer i politikken. Foto: Eskild Johansen

AP er villig til å forhandle

Arbeiderpartiets førstekandidat i Troms og Finnmark, Bjørn Inge Mo, deler bekymringen over utslipp fra havbruksnæringa, mener vil ikke uten videre ta i bruk tildelingsmyndigheten til fylkeskommunen for å stoppe tilgangen til nytt areal for havbruksnæringa i Troms og Finnmark.

– Det er vanskelig å svare på et slikt ultimatum for det er avhenger av hvor konsesjonene skal deles ut: om de er ute i havet eller inne i en trang fjord. Så jeg svarer ikke uten videre på det, men vi vil sette oss rundt forhandlingsbordet etter valget å se på dette, sier Mo.

– Finnes ingen quickfix

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge er klar på at næringa stadig blir mer bærekraftig.

– På viktige områder som klima har næringen hele vegen vært i front, men det har åpenbart vært områder hvor det var behov for endring, sier han.

Han mener tilgang på utviklingskonsesjoner og fortløpende innovasjon i næringen har redusert det miljømessige avtrykket betraktelig.

Han understreker likevel at det ikke finnes noen kjappe løsninger for å gjøre næringa helt utslippsfri over natta.

– Blant matproduserende næringer er sjømat generelt, men også havbruksnæringa blant de mest klimavennlige. Soyaproduksjonen i blant annet Brasil, som både havbruksnæringa og landbruket i Norge, er helt avhengig av, produseres utelukkende av bønder sertifisert som regnskogsikker, mener Ystmark.

Ifølge han, så er det ønskene fra NGOene, som blant annet har ført til at næringa de siste årene har redusert bruken av marine oljer til fordel for soya, mais og raps. Samtidig sier blant andre WWF i Brasil at bruk av sertifisert soya bidrar positivt.

f1a9a4bccc00269ca9deaee84f51e061 FRYKTER OG BLI UTKONKURRERT: Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, frykter at næringa blir tvangsnedlagt om politikerne blir setter for strenge krav. Foto: (Foto: Anders Furuset)

– Fylkeskommunene må styres etter havbruksloven

Han mener Miljøpartiets strategi med å politisk ta kontroll over tildelingsmyndighetene i fylkeskommunene, er svært problematisk for næringa.

– Fylkeskommunen har overtatt som forvaltningsmyndighet for havbruksnæringa, som skal styres etter havbruksloven. Det gir ikke fylkene en mulighet til å late som om man ikke har en avgrenset rolle. Om vi plutselig får en situasjon der man har forskjellig forvaltningspraksis for hver enkelt fylkeskommune, så vil man risikere at næringa vil sette som krav at oppgaven flyttes tilbake til staten, mener Ystmark.

– For strenge krav, på for kort tid

Ystmark frykter at tankegangen blant miljøpartiene i Norge, om den ikke tar hensyn til rammevilkårene for havbruksnæringa, kan føre til at produksjonen flyttes ut av landet, eller blir utkonkurrert av landbasert industri hvor som helst på kloden.

– Om vi stiller revolusjonære krav til næringa, utvikler du den ikke, da avvikler du den, mener han.

Ystmark mener at fokuset på fôrspill, lusemidler og lakseskit, har overskygget det han mener er en mer akutt miljøtrussel.

– I Norge har debatten gått på at laksen bæsjer. Hvis null utslipp skal ha førsteprioritet på det området kan vi ende opp med økt klimapåvirkning. Lukkede løsninger gir et helt annet klimaavtrykk enn dagens havbruk som nyttiggjør havstrømmene, mener han.

Kan bli utkonkurrert uansett

Kriss Rokkan Iversen mener at Norge uansett vil løpe en risiko om at andre aktører i utlandet utvikler utslippsfrie løsninger lenge før næringa her hjemme. Hun mener derfor det er i næringas egen interesse å ha kontroll på teknologiutviklinga sjøl og gjerne lokalt i Nord-Norge.

– Vi må utvikle teknologi på en slik måte at vi ikke mister de naturgitte fortrinnene vi har, som rent og kaldt vann. Det er derfor jeg heller ikke er så opptatt av å få næringa på land, i tillegg til at det vil kreve enorme arealer å produsere så mye biomasse i landbaserte anlegg, påpeker Iversen.

Anerkjenner verdien av næringa

Hun presiserer at Miljøpartiet De Grønne ikke er ute etter å ta næringa, tvert imot mener hun at havbruksstrategien til partiet vil kunne legge til rette for ytterligere vekst for havbruksnæringa, i tråd med Norsk Industris plan.

– Det er ikke en motsetning å anerkjenne verdien av havbruksnæringa som viktig bidragsyter til sysselsetting i mange lokalsamfunn langs kysten, og samtidig stille krav til hvordan næringa drives miljømessig, mener Iversen.

Iversen håper partiet kommer i posisjon både i kommuner, på fylkestinget og nasjonalt, for få iverksatt den nye strategien.

– Vi forventer null lus, null rømming og null ressurser på avveier fra næringa, og vi håper å få det til innen 2025.

Ber om dialog

Miljøpartiet De Grønne ligger an til å gjøre et historisk lokal- og fylkestingsvalg, noe Ystmark også er forberedt på. Han mener næringa bør gå i dialog med miljøpartiene for å forklare hvilke rammebetingelser som må ligge på plass for vekst i sjømatnæringa.

– Bærekraftig produksjon vil være høyt på den politiske agendaen i årene som kommer. Men vi opplever at næringa er opptatt av dette allerede. Spesielt siden markedet stiller stadig høyere krav til en produksjon med minst mulig miljøavtrykk, sier Ystmark.

Han oppfordrer også MDG og andre miljøpartier om å gå i en tett dialog med industrien for se på hvordan man kan skape bedre løsninger på, det han mener, er svært komplekse problemstillinger

– Problemstillinga for næringa, når det gjelder en mer bærekraftig produksjon, beveger seg i hele spekteret fra globalt klima til lokalt artsmangfold: der løsninger for den ene utfordringa kan skape problemer for en annen utfordringen, minner Ystmark om.

---

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fraFiskeribladet.no