NYHETER

Se alle artikler

FHF betaler for konsekvensutredning av algeangrepet

Om en måned vil FHF legge fram en analyse av konsekvensene av algeoppblomstringen i år, både av økonomiske tap og samfunnsmessige ringvirkninger.

ALGEANGREPET VÅREN 2019

  • Ni lakseprodusenter mistet fisk i mai (og juni), men i forskjellig grad:
  • Sørrollnesfisk, Northern Lights Salmon, Gratangslaks, Salaks, Nordlaks, Mortenlaks, Ellingsen Seafood, Ballangen Sjøfarm og Cermaq
  • Problemet var mikroalgen Chrysochromulina leadbeatrii som blomstret opp i deler av Nordland og Troms
  • Mikroalgen flyter fritt i vannmassene og blomstrer opp på våren
  • Normalt registreres den i lave konsentrasjoner, men med ujevne mellomrom kan det oppstå oppblomstring av giftproduserende varianter
  • Etter mange år uten alvorlige episoder forårsaket mikroalgen i år omfattende dødelighet av laks i mange anlegg

– Vi opplevde at mange var opptatt av hvilke økonomiske konsekvenser algesituasjonen fikk både for enkeltbedrifter og lokalsamfunn – på kort og lengre sikt. I en uavklart og svært dramatisk situasjon blir det ofte mye spekulasjoner. Det var derfor et ønske om å se systematisk på hvilken totaleffekt algesituasjonen har utover direktetap av omsetning. I ytterste forstand handler dette også om et risikobilde knyttet til biologisk produksjon, sier Geir Andreassen til IntraFish.

Han er administrerende direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Kontali og Sintef gjør jobben

Fondet finansierer nå et nytt prosjekt der målet er « … å kartlegge og kvantifisere de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av algeoppblomstringen. Det vurderes å være av stor samfunnsmessig betydning at omfanget av en så dramatisk situasjon for produsenter og næringsliv i de rammede områdene blir kartlagt. Risikobildet kan overføres til andre landsdeler, og det er av den grunn også av nasjonal, kanskje også internasjonal interesse, at konsekvensene av algeoppblomstringen blir grundig utredet.»

På FHFs hjemmeside står det at resultatet av prosjektet «kan bidra til at forvaltning, produsenter, produsentorganisasjoner og leverandørindustri kan utarbeide gode løsninger for håndtering av lignende situasjoner i fremtiden. Videre vil analysene kunne danne grunnlag for kost-nytte vurderinger av ulike tiltak.»

Det er Kontali Analyse i samarbeid med Sintef som gjennomfører prosjektet.

Mistet drøyt 10 prosent av omsetningen

Nordlaks, som er én av de største lakseprodusentene i Nord-Norge, mistet et volum som tilsvarer rundt 6.000 tonn slaktevekt.

– Fisken vi mistet, skulle vi begynne å slakte på i november og så ta gradvis ut gjennom vinteren. Det er vanskelig å vurdere salgsverdien på denne fisken fram i tid. Jeg vil ikke spekulere i hva prisene blir da, sier kommunikasjonssjef Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks til IntraFish.

Ifølge laksebørsen Fish Pool ligger imidlertid estimatet for framtidsprisen fra november og utover vinteren på rundt 60 kroner kiloet. Da blir estimatet for 6.000 tapte tonn rundt 360 millioner kroner.

I fjor omsatte Nordlaks for nesten 3 milliarder kroner. Estimatet på 360 millioner kroner ville utgjort rundt 12 prosent av fjorårets omsetning. Sammenlikningen blir luftig, men gir likevel en pekepinn på skadeomfanget.

e46b6f0b111f58ad161f51bb4600ef68 Algeoppblomstring hos Nordlaks på Kalvhodet i Ofoten. Foto: Ivar Johnsen/ Nordlaks

Nordlaks registrerte dødelighet fra 14. mai på lokaliteten Ytre Stræte i Astafjorden i Sør-Troms. I løpet av fire dager døde 1,2 millioner fisk med snittvekt på 1,3 kilo. Det samlede tapet ble rundt 1.500 tonn.

Fisken skulle normalt være klar til slakting fra november av.

Ikke rømming likevel

På grunn av algene valgte Nordlaks å evakuere rundt 1,5 millioner laks med snittvekt på 600 gram fra lokaliteten Våtvika i Øst-Lofoten ved øya Molla til lokaliteten Brottøy i Hadsel i Vesterålen.

I sommer, etter at selve algeoppblomstringen var historie, skjedde der et uhell på Brottøy. Selskapet meldte umiddelbart fra til Fiskeridirektoratet om mistanke om rømming.

– Etter å ha gått nøye gjennom hendelsesforløpet, så mener vi at det ikke var snakk om rømming på Brottøya. Skaden på nota ble oppdaget i det den oppsto og ble reparert umiddelbart. Vi tok én laks i gjenfangstgarn, og meldte først til Fiskeridirektoratet om at vi hadde gjenfangst, men da vi fikk tatt den i nærmere øyesyn, viste det seg å være en villaks, sier Martinussen.

Ikke smolt-problemer

– Fikk dere problemer med å skaffe smolt for å erstatte den algedøde laksen?

– Nei. Nordlaks produserer normalt mer smolt enn hva vi har behov for sjøl, og når vi utover året bruker tid på å dekke inn det økte behovet, løser det seg greit.

f987024c10a264652331b8b2385509af Kommunikasjonsrådgiver Lars Martinussen i Nordlaks tar en 'selfie-film'. Arkivfoto: Anders Furuset

Fare for permitteringer

– Hva med permitteringer?

– Vi har ikke permittert på sjøsida, men midt under krisa permitterte vi noen dager på slakteriet for å få opp biomassen igjen. Totalt sett ble nok arbeidstimene på landsida i denne perioden ikke langt unna normalen, da vi også trødde til for å ta unna fisk fra andre selskaper, sier Martinussen.

Han minner om at selskapet til vinteren vil mangle drøye 6.000 tonn egen slaktefisk sammenlignet med hva de normalt tar hand om.

– Dette kommer i en periode hvor vi normalt sett har liten tilvekst og dertil lav produksjon også i slakteriet. Vi vet ennå ikke nøyaktig hvordan dette slår ut når det gjelder permitteringer. Noe kan vi kanskje klare å kompensere for ved å hente eksterne oppdrag, men det er jo mange selskaper som er i en lignende situasjon som vår.

– Har dere noen formening om årsak til årets algeoppblomstring?

– Vi har ikke fasit på det, men der er flere forskningsprosjekter på gang. Vi velger å avvente forskernes kunnskapsoppsummeringer og eventuelle konklusjoner. Sjømat Norge er også på ballen for å lære av håndteringen. Dette blir tema på møter i bransjen utover høsten, sier Martinussen.

Hardest rammet

IntraFish publiserte fredag et intervju med selskapet som ble hardest rammet: Sørrollnesfisk i Sør-Troms.

Budskapet er at de økonomiske konsekvensene av algeoppblomstringen fortsatt er uavklart.

Tilgang på ny smolt er ikke problemet. Det vil likevel ta år før situasjonen blir normal igjen.

Stort tema i bransjen

De algerammede lakseprodusentene er organisert i bransjeforeningen Sjømat Norge – som har hatt og har saken med å hjelpe de berørte selskapene høyt oppe på prioriteringslisten.

Algeoppblomstringen var derfor tema på siste møte i bransjegruppe havbruk, torsdag 29. august.

f1516755e862fe77513cf446fb108511 Jon Arne Grøttum. Pressefoto

– Flere løp skjer nå samtidig, og mye bra er allerede gjort. Under selve oppblomstringen gjorde vi erfaringer på område-nivå da flere aktører ble rammet samtidig. Enkeltselskapene har gode beredskapsplaner hver for seg, men vi må bli flinkere til å samordne beredskap og håndtering når ulykken rammer flere selskaper samtidig, sier Jon Arne Grøttum til IntraFish.

Han er direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Algeangrepet blir tema når oppdretterne i Sjømat Norge Havbruk Nord kommer sammen til et lukket evalueringsmøte i Bodø torsdag 10. oktober.

På dagsordenen står kommunikasjon mellom selskapene, bruk av felles ressurser (for eksempel håndtering av dødfisk) og håndtering av mediene.

– På bakgrunn av denne evalueringen skal vi legge bedre til rette for områdebasert beredskap. Sjømat Norge har allerede utarbeidet en veileder. Vi må se på om den må revideres i lys av nye erfaringer, sier Grøttum.

Alternativer fins

Han sier også at Sjømat Norge må få avklart hvilke forventninger medlemmene har til sin organisasjon når en kritisk situasjon oppstår.

Andre tema er hvordan en normal alge-situasjon skal overvåkes.

IntraFish meldte i sommer at der fantes et nasjonalt overvåknings- og beredskapsprogram i Norge, men at forsikringsselskapene la det ned i 2010 siden alger da ikke hadde vært noe problem på mange år. Der fins dessuten en algevarslingsmodell som er utviklet av Sintef.

Fagfolkenes anbefalinger

– Vi må dessuten diskutere hvordan vi skal overvåke alge-situasjonen mens en krise pågår, sier Grøttum.

I sommer kom et kystvaktskip med Sintef-eksperter til området. Deretter kom et fartøy fra Fiskeridirektoratet. Eksperter fra flere fagmiljøer deltok.

– Fagfolkenes anbefalinger ble viktige når oppdrettsselskapene måtte ta beslutninger om utslakting eller flytting av fisk. Erfaringene skal diskuteres på møtet i Bodø i oktober. Vi vurderer også å arrangere en tematisk breiere algekonferanse seinere i høst, sier Grøttum.

Sjømat Norge er i kontinuerlig dialog med forvaltningen om lærdommer av hendelsen, det vil si Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet.

787da63fcf3fb695f6910f0e23b6d5b2 Jon Arne Grøttum er direktør for havbruk i Sjømat Norge. Pressefoto

Mange teorier verserer

– Har dere noen teorier om årsaken til utbruddet i år?

– Algeoppblomstring er jo et årlig fenomen. Utfordringer er å finne ut av hvorfor den ble dødelig akkurat i år. Flere teorier verserer. Akkurat dette er viktig å finne ut av slik at vi kan forhindre eller redusere skadeomfanget neste gang noe tilsvarende skjer, sier Grøttum.

Fiskeribladet har intervjuet en marinbiolog som gir kraftverkene skylda for algene. Professor emeritus Stig Skreslet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord Universitet antyder at vannkraftutbyggingen har ført til at årssyklusen med tilførsel av ferskvann til fjordene er snudd på hodet, og at det igjen har endret balansen mellom «gode alger» og «onde alger».

– Hva mener du om denne teorien?

– Den er interessant, men der verserer flere teorier. Flere forskningsmiljøer jobber med problemstillingene, og det hadde vært bra hvis en kunne forklare hvorfor dette skjer, sier han.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.

Se Også


Ystmark: Ikke tro at alger og skatt er over

- Det som skjedde i vår, vil i stor grad prege høsten, sier Sjømat Norge-sjef Geir Ove Ystmark: – Ikke tro at alger og skatt er over.