NYHETER

Se alle artikler

Norges Fiskarlag ønsker å ta opp sameksistens på havet i stortingsmelding

Det kom frem på et møte mellom Fiskeridirektoratet, fiskeri– og oppdrettsnæringen forrige uke, hvor det ble diskutert areal for havbruk til sjøs.

Norges Fiskarlag foreslo stortingsmeldingen om sameksistens i havarealene på møtet. Det skal ha blitt godt mottatt, ifølge seniorrådgiver i Norges Fiskarlag Jan Henrik Sandberg, som var til stede.

Han forteller IntraFish at interesseorganisasjonen for fiskerinæringen fulgte med på møtet over Skype.

– Norges Fiskarlag viste på møtet at vi nå må sette foten ned og redegjøre sameksistensen vår til havs med andre næringer politisk. For akkurat nå ser dette ut til å være mer politikk enn en realitet. Det er også mange andre næringer som kan bli aktuelle til havs som gruvedrift, vindkraft og storskala taredyrking.

– Det er klart, det ser jo dramatisk ut med veldig store områder som direktoratet har satt av som foreløpige undersøkelsesområder, sier Sandberg om direktoratets skisser fra møtet.

Forskere mener oppdrett til havs er «kostbare luftslott»

Les mer

Venter fortsatt på HI-rapport om havbruk til havs

Les mer

Blue Revolution Centre utsatt i minst to år

Les mer

Ønsker samordning gjennom stortingsmelding

Han forteller at det derfor kreves en samordning.

Sandberg forteller at Norges Fiskarlag ikke har noen særlig formening om oppdrett til havs ennå. Det er ennå ikke gjort vedtak om dette, og organisasjonen vil vente med å gi innspill til etter landsmøtet.

– Men dersom dette ødelegger for fiskeriene, kommer vi nok ikke til å gå inn for å støtte oppdrett til havs. Men som sagt har vi ikke fattet noe vedtak om dette. Det vi har vedtatt er å sende et åpent brev til statsministeren og be om en samordning i form av en stortingsmelding, sier Sandberg.

a385169c8489bba6c5fc683689504bff Jan Henrik Sandberg, seniorrådgiver i Norges Fiskarlag. Foto: Kjersti Sandvik

Godt mottatt forslag

Ved møtet foreslo også Norges Fiskarlag at problemstillingen rundt samordning av drift i havet burde tas opp i en stortingsmelding. Han legger til at det tross alt snart er 20 år siden forrige stortingsmelding om tema.

– Vi oppfattet for så vidt at vi fikk støtte for dette synet på møtet. Utenom det har vi ikke stort annet å melde om fra møtet.

Organisasjonenes frist for å komme med innspill til direktoratet angående møtet har blitt satt til 1. november.

– Vi kommer til å gi innspill på dette møtet, ja. Men det må vente til etter landsmøtet vårt.

Ønsker samarbeid, ikke lobbyisme

Sandberg forteller at fiskerinæringen ikke kan si 'nei' til alt nytt som vurderes. Samtidig sier han at næringen ønsker å ta vare på miljøet som gyte– og oppvekstområder.

– Hvis for eksempel vindmøller påvirker gyting av sild, kan konsekvensene bli store for oss.

– Er dere bekymret for at flere næringer trenger seg inn på fiskerienes driftsområder?

– Vi har interesse av at vi samordner dette her med andre næringer, og at det ikke er bare dem med de beste lobbyistene som vinner gjennom. Det krever at vi setter oss ned sammen og diskuterer – hva trenger vi å inkludere i en ny overordnet stortingsmelding, og hva trenger vi inkludere i en ny forvaltningsplan for havområdene?

Tungt faglig grunnlag trengs

Direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum var også til stede under møtet. Han forteller IntraFish at Sjømat Norge ikke har tatt stilling til den konkrete formen for samordningen av næringene.

– Det kan være en god idé å utrede bruken av sjøarealene utenfor grunnlinjen i en stortingsmelding. Men om det blir det, eller en annen utredning har vi ikke tatt stilling til. Uansett vil det være viktig med et godt faglig grunnlag for å ta beslutninger, sier Grøttum.

Vil ta samfunnsøkonomiske hensyn

Grøttum forteller at de 12 områdene som har blitt utvalgt av direktoratet har vært med intensjonen om et minimalt konfliktnivå med andre blant annet fiskeriressurser og miljøvernede områder.

– Det tror jeg er et godt utgangspunkt for videre diskusjon, men vi ønsker en helhetlig gjennomgang av områdene utenfor grunnlinjen avsatt for havbruk. Vi ønsker blant annet å foreta en samfunnsøkonomisk analyse for hvordan arealene vil bli disponert.

Han mener det også er viktig at havbruksnæringen ikke automatisk skal vike for andre interesser i disse områdene.

Jobber med innspill til direktoratet

– Når vi nå vurderer områder, er det også viktig å vurdere sameksistens med andre næringer. Det som konkret ble diskutert på møtet, var havbruk og vindkraft. Men det kan også være aktuelt opp mot andre interesser, som fiskeri. Det er svært store områder det er snakk om, sier Grøttum.

Han forteller at Sjømat Norge nå sitter og jobber med et innspill til direktoratet før fristen. Organisasjonen vil behandle dette innspillet i «Bransjegruppe havbruk» før det oversendes Fiskeridirektoratet.

– Kommer dere til å ønske å åpne for havbruk i områder nærmere land i innspillet?

– Ja, vi foreslår også å se på områder nærmere land, men det er våre tillitsvalgte som tar stilling til dette, sier han.

Sjømat Norge har fått øynene opp for muligheten for havbruk i eksponerte områder, også innenfor grunnlinjen.

– Utfordringen i dag er at om du skal etablere oppdrett i eksponerte områder innenfor grunnlinjen, må du betale 150 millioner kroner per tillatelse, samtidig som det må gjøres store investeringer i utstyr. Det tilsier at vi kanskje bør se litt på hvordan man kan tilrettelegge for vekst og se på et annet system for prissettingen av tillatelsene i disse områdene, sier han.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.