Pressemeldinger

Se alle artikler

Sjømatbedriftene kommer med fire nye tiltak mot rømming

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson mener oppdrettsnæringen har og skal ha en nullvisjon for rømt oppdrettsfisk.

Når Eriksson møter fiskeri– og sjømatministeren vil han lansere fire konkrete tiltak for å få bedre kontroll på oppdrettsfisk og unngå rømninger. Sjømatbedriftene oppfatter at næringen i dag er for dårlig når det gjelder planlegging og opplæring. Dette er ifølge pressemeldingen en vesentlig årsak til at rømninger skjer.

– Næringen må gjøre seg bedre kjent med risikobildet, og det må etableres en sterk sikkerhetskultur i virksomhetene. Skal man lykkes med dette må man ha en bevist tilnærming til problemstillingen fra styrerommet til merdkant. På den måten kan man sikre bedre planlegging og riktig arbeidsoperasjoner i egen organisasjon, sier Eriksson i meldingen.

Nesvik har kalt inn til møte

Fiskeriministeren Harald T. Nesvik har innkalt havbruksnæringen til møte i dag 4. oktober. Der stiller Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Kystrederiene og Norsk Industri.

- Vi må jobbe enda tøffere for å få ned tallet på laks som rømmer. Derfor inviterer jeg næringen til et møte, for å høre hvordan vi sammen kan ta tak i dette, sa Nesvik i en pressemelding da han kalte inn til møtet.

Den siste tiden har det vært flere rømninger fra oppdrettsanlegg. I år har Fiskeridirektoratet mottatt mer en 30 rapporter om rømninger på totalt 280.000 laks.

2019 ligger an til å bli det verste året for rømming siden 2011.

Oppdrettslaks på rømmen fra Mowis lokaliteter på Sunnmøre

Les mer

SinkabergHansen har avsluttet gjenfangsten av rømt oppdrettslaks i Tosenfjorden

Les mer

Drøyt 141.000 lakseyngel på rømmen

Les mer

Forslag fremmes foran ministeren

Eriksson understreker at det kan skje hendelser man ikke har kontroll over.

– Selvfølgelig kan det inntreffe hendelser man ikke rår over, som vær og vind. Samtidig vil jeg understreke at mange virksomheter gjør en formidabel jobb for å unngå rømninger. Men når så mye som 3 av 4 rømninger har skjedd etter arbeidsoperasjoner, tyder alt på at næringen som sådan må skjerpe seg, og bli bedre.

Her er Sjømatbedriftenes foreslåtte tiltak:

1) Innføre tydelige kompetansekrav

-Vi trenger bedre opplæring for dem som skal gjennomføre arbeidsoperasjoner. Her må man få bedre opplæring i å bedømme risikobildet, og iverksette tiltak basert på dette. I Troms er man nå i ferd med å utvikle en modul med praktisk opplæring tilrettelagt havbruk. Vi har virksomheter som er med å utvikle dette programmet.

2) Havbruksselskapene må ta større ansvar for å ta ut rømt fisk

-Den enkelte virksomhet må etablere en effektiv beredskapsplan knyttet til gjenfangst av rømt fisk. Det bør videre gis et større ansvar til den enkelte virksomhet når det gjelder operasjoner og kostnader forbundet med utskyting/gjenfangst av rømt oppdrettsfisk i elvene.

3) Virksomheter med gjentatte rømming de siste 2 år tilbys ikke vekst.

-Det utvikles målbare kriterier, og for de tilfeller hvor rømming skyldes menneskelig svikt i form av manglende planlegging eller opplæring, vil ikke virksomheter som har hatt gjentatte rømninger med dette som årsak få tilbud om vekst, selv om produksjonsområdet er i posisjon til å få vekst.

4) Virksomheter som bevisst ikke rapporterer om rømming får nedtrekk i produksjonen (MTB)

-Det utvikles målbare kriterier hvor virksomheter som bevist ikke rapportere om rømming får nedtrekk i sin produksjon (MTB). Hvordan og hvor stort nedtrekket skal være er noe man må utrede nærmere. Videre om man skal se slike hendelser fra år til år eller om man skal ta utgangspunkt i gjentatte hendelser i løpet av f.eks. 2 eller 3 år. Dette er noe man må komme tilbake til.

Nødvendig med bærekraft

Eriksson sier i pressemeldingen at med en økende verdensbefolkning og behov for mat, er det klart at denne i større grad må komme fra havet.

Han fremhever at næringen har et tydelig miljøperspektiv og bruker flere milliarder kroner hvert år for å bekjempe luseutfordringene.

– Norge har de strengeste miljøkravene for å produsere fisk. Det er både viktig og riktig at det er slik, og vi må bli enda flinkere som næring til å redusere miljøavtrykket etter oss. Hele havbruksnæringen er opptatt av en bærekraftig produksjon hvor miljøperspektivet står øverst på agendaen, sier Eriksson.

Han mener derfor havbruksnæringen er nødt til å løse utfordringene knyttet til rømming, lus og sykdommer.

– Bare på den måten kan vi produsere enda mer miljøvennlig mat til en voksende verden.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.